Fekting

Om idretten

Under Norway Summer Games (NSG) arrangerer Kristiansand Fekteklubb flere fekte aktiviteter, inkludert muligheten nybegynnere til å prøve fekting for første gang. 

 

Arrangør

Kristiansand Fekteklubb (Krs FK) ble startet i 2009, og var inntil 2016, den eneste klubben i Norge som drev med sabel- og florettfekting.  Vi er fortsatt en liten klubb, noe som bidrar til et godt klubbmiljø og god individuell, fekteteknisk oppfølging av nybegynnere og de på mellomnivå.

Imidlertid for våre viderekomne har vi utfordringer når det gjelder variasjon i sparringspartnere og budsjett til profesjonelle trenerressurser som dessverre nesten ikke finnes i Norge.

Besøk hjemmesiden til Kristiansand Fekteklubb

 

Om fekting

Moderne sportsfekting er en olympisk idrett med tre offisielle grener: sabel, florett og kårde.  I det aller første OL i Athen i 1896 ble det konkurrert i sabel og florett, mens kårde kom med senere.

Gyldig treff-flate i florettfekting er torso, og treff på andre steder av motstanderens kropp gir ikke poeng.  Gyldig treff-flate for sabel er overkroppen (over beltestedet, inkludert hode og armer, men ikke hender).

Om fekteutstyr

Sabel- og florettfektere bruker metalljakker/vester og masker med metalltekstil som dekker gyldig treff-flate. Dette gjør det lett for tilskuere å se hvor fekterne må treffe for å score poeng.

Under metallvesten/ -jakken, har fekterne beskyttelsesutstyr i form av fektejakke, undervest og fektebukse. Disse er laget av kevlar-lignende materialer som kan motstå trykk/ kraft på hhv 350 eller 800 Newton (N). Maskeskjegget vil være i enten 350N eller 1600N materiale, mens maskens metallgitter tåler enda mer.

Treffer fekteren utenfor, f.eks. på motstanderens lår, er det et ”ugyldig treff” og disse registreres ikke i sabel, mens i florett vil scoringsapparatet vise et hvitt lys.  

I florettfekting må man dessuten ”stikke” eller støte med minimum 500g kraft for at støtet skal registreres. I sabelfekting er en fjærlett berøring med klingen nok til å utløse treffregistrering, selv om fekterne oftest bruker noe større kraft i huggene/kuttene.

Dobbelt-treff og angrepsretten

Den franske forfatteren Moliere skrev i et skuespill at fekting er ”kunsten å treffe uten selv å bli truffet”. Denne elegante formuleringen fra 1670 er et nyttig utgangspunkt også for scoringsreglene i moderne sabel- og florettfekting, der vi har scoringsapparater til hjelp.  

Hvis kun en fekter får inn gyldig treff på motstanderen, vil scoringsapparatet vise ett enkelt farget lys (rødt eller grønt) og fekteren som traff får selvfølgelig poenget.  Dette er enkelt både å forstå og se som ny tilskuer eller utøver i sabel- og florettfekting.

Der man må følge litt ekstra med er når begge fekterne får inn gyldige treff, såkalt dobbelt-treff situasjoner. Da viser scoringsapparatet to fargede lys (rødt og grønt), og dommeren vil anvende reglene om angrepsrett til å avgjøre hvem som får poenget.  

Hovedregelen er at den fekteren som først startet å angripe får poenget. Hvis begge startet samtidig (”samtidige angrep”), så får ingen av dem poeng. Dette er forholdsvis greit å forstå, men ikke alltid så lette å gjenkjenne når man ser fektebevegelser i lynraske kampsituasjoner.  

Dommeren bruker håndbevegelser til å forklare både enkelt- og dobbelt-treff situasjoner.